Psykologens råd mot bekymring: Slik får du ro i hodet og sover bedre
Sliter du med tankekjør, uro og dårlig søvn? Du er ikke alene. Mange bruker store deler av dagen – og natten – på å bekymre seg. Det tapper krefter og gir lite igjen.
I podkasten Prosjekt Glede. En guide til gode følelser deler psykolog Line Rustberggaard sine beste råd for å håndtere bekymring og grublerier. Målet? Mer ro. Bedre søvn. Og en hverdag med plass til det som faktisk betyr noe.
Hvorfor bekymrer vi oss – og hva gjør det med oss?
Bekymring føles ofte «fornuftig». Vi vil jo bare være forberedt. Men ifølge psykolog Line Rustberggaard gjør hyppig bekymring oss mer urolige – ikke tryggere.
«Jo mer vi snakker om bekymringer, jo mer plass får de», sier hun. Bekymring og grubling stjeler energi, forstyrrer søvnen og holder oss fast i stress.
Hva er forskjellen på bekymring og grubling?
• Bekymring: Tanker om fremtiden. «Hva hvis dette skjer?»
• Grubling: Tanker om fortiden. «Hvorfor sa jeg det?»
Fellesnevneren? De gir sjelden løsninger – bare mer uro og selvtvil.
Tanker er ikke fakta
Bare fordi du har tenkt en tanke 100 ganger, betyr ikke det at den er sann. Tanker kommer og går – og du kan velge hvordan du forholder deg til dem. Du er ikke en «bekymrer». Du har bekymringstanker – og det kan du gjøre noe med.
Psykologens favorittverktøy: Bekymringsutsettelse
Dette enkle, men kraftfulle grepet hjelper tusenvis til mindre tankekjør: Slik gjør du:
1. Velg et fast tidspunkt hver dag – f.eks. kl. 18 – som «bekymringstid».
2. Når bekymringen kommer: si vennlig til deg selv «Det tar jeg kl. 18.»
Mange oppdager at de ikke husker hva de skulle bekymre seg for – eller at det ikke virker like viktig lenger når klokken er 18. Poenget med øvelsen er å øve opp evnen til å la være å respondere på bekymringstanker.
Bekymringer og søvn: En vond spiral
Bekymringer aktiverer stressystemet i kroppen, og innsovning blir vanskelig. Psykologens råd for søvn:
• Legge deg først når du er søvnig nok.
• Ikke bli liggende våken i mer enn 30 min – stå heller opp.
• Ikke se på klokken – det forsterker stress.
• Ikke rigg hele kvelden rundt søvnen – da får den for mye makt.
• Stå opp til omtrent samme tid hver dag.
«Men jeg har reelle bekymringer!»
Mange spør: «Hva hvis jeg faktisk har grunn til å bekymre meg – sykdom, økonomi, døden?»
Line Rustberggaard svarer: Bekymringsutsettelse fungerer også da. Flere av hennes klienter med alvorlig sykdom har hatt stor nytte av å begrense tiden de gir til bekymringene – og heller gi plass til det som gir mening og glede.
Det handler ikke om å ignorere realitetene. Det handler om å leve best mulig – med det du står i.
Dette er ikke quick fix – men det virker
Å endre tankemønstre er som å lære et nytt språk eller spille et instrument: Du må øve, feile, justere – og tro at det nytter. «Alle kan bekymre seg mindre – og få det bedre», sier psykologen.
3 psykologråd for endring:
1. Øv tålmodig – som når du lærer noe nytt.
2. Ikke gi opp ved tilbakeskritt – det er en del av prosessen.
3. Vær vennlig med deg selv – det gir bedre effekt enn selvkritikk.
Vil du bekymre deg mindre?
✔️ Start med å kartlegge: Hvor mye tid bruker du daglig på bekymring?
✔️ Test ut bekymringsutsettelse i to uker – og noter deg hva som skjer.
✔️ Husk at endring er mulig – uansett hvor lenge du har bekymret deg.
Vil du høre hele samtalen?
🎧 Prosjekt Glede. En guide til gode følelser
📌 Episode19: Snakk mindre om det
👩⚕️ Gjest: Psykolog Line Rustberggaard
🎙 Vert: Psykolospesialist Janette Røseth